/\

ANNONSE

Charlotta Ringi og Jon Østen Ringi lager eplemost som har fått anmelderne til å sukke. Foto: Sara Johannessen
Charlotta Ringi og Jon Østen Ringi lager eplemost som har fått anmelderne til å sukke. Foto: Sara Johannessen

Fly

Eplekjekt

Ingredienslisten for eplemosten fra Ringi gård er kort: epler. Likevel får mosten kokkene og vinanmelderne til å hente fram arsenaler av superlativer.

Øvre Ringi gård i Bærum kommune vest for Oslo spriker grenene nakent på trærne. Men om få uker kommer de til å blomstre blidt. For så å by på epler utpå høsten. 

– Vi er snart ferdige med beskjæringen, sier Charlotta Ringi, som driver gården sammen med mannen, Jon Østen Ringi. 

– Når de første eplene kommer i august, begynner vi å presse og tappe. Det driver vi på med til slutten av november.

Så havner eplemosten på flaske og serveres både i norske spisestuer og på Oslos fineste restauranter. Nytt av i år er at eplemosten også serveres om bord på SAS’ flygninger.

– Det er nesten ikke til å tro, sier Jon Østen Ringi. – Hadde noen sagt til meg da vi kjøpte den første eplepressen på gården i 1995, at eplemosten vi lager her på gården skulle bli så etterspurt, hadde vi ledd rått.

For eplemosten fra gården har blitt litt av en suksess. Nå tapper Ringi-familien 300 000 flasker per år. Pluss de som skal serveres SAS’ passasjerer. Men epleeventyret handler lite om flaks. Gården har styrt utviklingen av dette spesielle produktet nøye over tid.

Eplejuice fra Bærum utenfor Oslo. Foto: Sara Johannessen

Mange nordmenn tenker nok på Bærum kommune som hjemsted for Norges finanselite. Men dette bildet er noe ufullstendig. Bærum er Norges rikeste kommune, men er opprinnelig en jordbrukskommune. Her er det store åkere og flere hagebruk. Kyrne beiter fornøyd rundt om på gårdene mens hønene kakler om sitt. Øvre Ringi gård ligger vakkert til, omkranset av åkere og skog. Her har det vært gårdsdrift siden 1300-tallet. Jons familie kjøpte gården i 1661 og han er selv odelsgutt og tiendegenerasjons eier etter å ha overtatt gården etter sine foreldre. I 1984 møtte han Charlotta fra Stockholm på en gartnerkongress i Østerrike. De forelsket seg, og bare ett år senere flyttet hun til Bærum. Det har vært et godt liv, sier hun.

– Det er fantastisk å jobbe sammen som mann og kone. Ektemannen er enig. Å drive gården er et privilegium.

– Å bo fritt og fint på gård, slik vi gjør her, og kunne drive jorda er verdifullt, sier Jon.

Det var ønsket om å drive gården sammen, uten å være nødt til å ta arbeid ved siden av, som gjorde at Jon og Charlotta bestemte seg for å kjøpe en eplepresse i 1995. De hadde vært på besøk hos venner i Stockholm som hadde en tilsvarende virksomhet. De tenkte at folk i bygda kunne ha glede av å få presset sine egne epler til most. De kjøpte en grønnlakkert, mekanisk presse og inviterte folk til gårds. De som ikke hadde egne epler, kunne plukke fra trærne på Ringi.

– Alle fikk sin egen saft og var stolte av den. Jeg smakte på alle som en og merket hvor stor variasjon det var i smak. Da kom jeg til å tenke på at vi kunne begynne å selge epler på flaske, forteller Charlotta. 

Dette er den første pressen folkene på Ringi gård utenfor Oslo kjøpte. Foto: Sara Johannessen

– Vi startet med tusen flasker, vi syntes det var kjempemye og var ikke sikre på om vi fikk solgt dem, forteller Jon. – Vi var nemlig de første til å selge uklar eplemost etter sort.

Det tok ikke lang tid før nyheten om Ringi-mosten spredte seg rundt om på restauranter og i butikker. Først ringte det fra den nye og hotte restauranten Bølgen og Moi på Høvikodden. Det var stas! Men så ringte de fra Bagatelle, en restaurant med to stjerner i Michelin-guiden.  

– Jeg ble så overrasket da de ringte og spurte om å få kjøpe eplemost av oss, at jeg svarte: Hvorfor det? sier Charlotta. 

Men de fikk selvsagt servere Øvre Ringi gårds eplemost på den eksklusive restauranten på Oslos beste vestkant. I dag serverer Statholdergaarden, en restaurant med en stjerne i Michelin-guiden, eplemosten. 

– De norske eplene har høy syre og deilig sødme. Eplemosten fra Ringi er frisk og elegant og er et fint alternativ til vin, sier kokk og innehaver Bent Stiansen, som også bruker eplemosten i matlagingen.

– Jeg bruker eplemost som hvitvin i mat, for eksempel i bouillabaisse. Da bruker jeg gjerne most laget på sorten Gravenstein. 

Men hva er det som gjør at kokkene sukker «syre» og «sødme» mens grytene putrer?

– Det som er spesielt med vår eplemost, er at den er presset på ulike og rene sorter. Hver sort har sin unike karakter. Vi presser de beste eplene og pasteuriserer på lavest mulig temperatur. Det blir ikke tilsatt vann eller sukker, bare litt C-vitamin som gjør at juicen ikke oksideres og blir brun, sier Charlotta.

Men med et produkt som tilsynelatende er så enkelt, er det en rekke hensyn å ta.

– Detaljene er viktige. Hvis vi høster for tidlig, mister man smak og aroma, akkurat som andre grønnsaker som blir høstet grønne. Motsatt vil ikke et melent eple smake godt på flaske. Et dønn surt eple vil gi sur saft. Derfor har vi stålkontroll på eplene.

I flaskene havner bare epler av sorter som Gravenstein, Sumerred og James Grieve, alle fra gårder i Svelvik, Lier og Hønefoss. – De norske eplene har mer syre og friskhet enn de som kommer fra europeiske gårder, sier Stiansen. Det skyldes delvis klimaet med lange lyse dager og kalde netter.

– Eplemost kan på mange måter sammenlignes med vin, sier Charlotta. – Eplemost passer godt til fisk og skalldyr. Til kjøttretter er most på Gravenstein og Aroma godt.

Eplemosten har også begeistret vinanmelderne. I en test i Dagens Næringsliv skriver anmelderne følgende om Ringi-mosten: Veldig harmonisk og balansert på smak. Fersk og nyansert eplefrukt, kombinert med en integrert syrestruktur. God fylde og lengde med balanserende tørrstoffer i finish.

Nå som vinanmelderne lar seg imponere og de beste restaurantene tigger om forsyninger, så er vel gården klar for å øke volumet og eksportere?

– Nei, hvorfor det? spør Jon. – Vi ønsker å ha full kontroll over kvaliteten. Det kan bli vanskelig å få til om vi masseproduserer.

– Vi ønsker heller ikke at supermarkedkjedene skal ta alt. Det blir kjedelig. Vi liker å ha personlig kontakt med restauranter og andre kunder, sier Charlotta.


Tekst: Inga Ragnhild Holst 

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

Bestill reise

ANNONSE

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk