/\

ANNONSE

Susanne Ryhl i cockpit. Foto: Mikkel Jul Hvilshøj
Susanne Ryhl i cockpit. Foto: Mikkel Jul Hvilshøj

Fly

Flyvertinnen som ble flykaptein

Flykaptein Susanne Ryhl startet sin karriere i luften som flyvertinne. Men å være i cockpiten var så fascinerende at hun grep sjansen til å utdanne seg til pilot via et nytt pilotprogram for SAS-ansatte.

Da vestens første kvinnelige pilot, norske Turi Widerøe, fullførte sin pilotutdannelse i 1969, skapte hun sensasjon i både Skandinavia og USA og ble et PR-kupp for SAS. 

Da Susanne Ryhl og Agnete Schrøder i 1989 ble utvalgt blant 14 av ca. 450 søkere på SAS’ pilotutdanning for ansatte, var de pionerer på sitt felt. På verdensplan er det fortsatt bare 4 % av alle piloter som er kvinner.

Men Susanne Ryhl er en «true traveler». Før hun begynte som flyvertinne i SAS i 1985, var hun reiseleder, og etter at hun i 1996 ble ansatt som pilot i SAS, har hun fløyet både kort- og langdistanseruter til destinasjoner verden over.

Navn: Susanne Ryhl
Alder: 56
Karriere: Begynte i SAS som flyvertinne i 1985. Ble pilot i 1991 og styrmann i SAS i 1996. Ble flykaptein i SAS i 2015.
Hjemmebase: CPH
Flyr: Airbus A319/320/321
Flytimer: 12 000

Read more

Men det lå ikke umiddelbart i kortene, at hun skulle blive pilot.

Men det lå ikke opprinnelig i kortene at hun skulle bli pilot.

– Egentlig studerte jeg jus og økonomi på Handelshøjskolen i København, samtidig med at jeg arbeidet i kabinen som flyvertinne. Jeg manglet bare den avsluttende eksamen for å få bachelorgraden, da jeg kom inn på pilotutdannelsen, forteller Susanne Ryhl.  

Fra april 1989 til januar 1990 var hun på flyskole i South Carolina i USA, der SAS hadde håndplukkede instruktører som skulle utdanne de utvalgte i SAS’ pilotprogram. Men i mellomtiden endret verdenssituasjonen seg med Golfkrigens utbrudd, og SAS kunne ikke fortsette programmet eller tilby ansettelse til de nye pilotene, forteller Susanne.

Studentkullet fikk konvertert sine amerikanske sertifikater til skandinaviske, og skulle deretter gjennomgå 6 måneder i flysimulator i Stockholm, før de var klare. Men selv om de nye pilotene hadde gjort en avtale med SAS om å stå først i køen når det skulle ansettes nye piloter, var jobbsituasjonen uforutsigbar.

– Jeg var så heldig at jeg hadde søkt permisjon fra jobben min i kabinen, så jeg hadde noe å vende tilbake til, sier Susanne. – Og så fikk jeg jobb på en flyskole i Roskilde, så jeg var dels hos SAS i kabinen, og dels i Roskilde. Der jobbet jeg både på kontoret og i lufta, slik at jeg kunne holde sertifikatet ved like.

Susanne fortsatte med å fly, og hun ble den første kvinnelige piloten i CimberAir, der hun fløy i ett år før hun i 1996 vendte hjem til SAS som andrepilot. Siden har hun fløyet langdistanseruter i SAS i 16 år og kortere distanser som hhv. styrmann og kaptein de siste 4 årene.

– Jeg har alltid vært glad i jobben min, og jeg kan ikke forestille meg å ha en 8–16-jobb, selv om man har en del rare arbeidstider og mister en del nattesøvn gjennom årene, sier Susanne.

– Jeg har hatt mange år med varierende langdistanseruter, og er nå i den mer forutsigbare faste gruppen med korte ruter. Men jeg likte godt å fly de lange turene, særlig til Bangkok og USA, der man har lengre stopp på destinasjonen og har tid til å danne seg et inntrykk av klimaet, maten og menneskene og ta med minner hjem.

Tekst: Lise Hannibal

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

ANNONSE

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk