/\

ANNONSE

Fly

Serveringskannen som ble en designklassiker

Hva er ideen bak et design som er både praktisk og svært elegant? Dette er historien bak et designikon.

Hvorfor er det noen produkter som stadig får oppmerksomhet, mens andre blir glemt? Da SAS begynte å bruke en ny, ergonomisk designet serveringskanne midt på 1980-tallet, var det en designrevolusjon som ga et glimt av fremtiden: en velkjent gjenstand som ble tilpasset de spesifikke behovene til en flykabin, med en design som fokuserte på brukeren. Den var svart med en nøktern eleganse som var typisk for perioden, men den har likevel vist seg å være tidløs. 

FAKTA:

Vekt tom: 0,465 kg
Vekt full: 1,950 kg
Volum: 1,7 liter (cirka 12 kopper)

Read more

Per i dag har kannen blitt solgt i nesten 500 000 eksemplarer, den brukes av mer enn 30 forskjellige flyselskaper (selv om den svarte versjonen er forbeholdt SAS), den har fått en mengde designpriser og den er tatt inn i den permanente utstillingen til MoMA Museum of Modern Art.Lokket i rustfritt stål kan vippes helt opp.  Dryppesikker ståltut.

I 30 år har SAS’ kabinansatte demonstrert at ergonomisk riktig design ikke trenger å være kjedelig.

I likhet med all banebrytende design skulle serveringskannen løse et spesifikt problem. Kabinansatte hos SAS fikk ofte problemer med håndledd og skuldre, og det var såpass ille at enkelte måtte opereres. Årsaken viste seg å være serveringskannen som ble brukt på denne tiden – en elegant, liten sylinder av rustfri står, designet av sølvsmeden Folke Arström, som også skapte Focus-bestikket. Kannen hans fungerte godt i miljøer som var mindre krevende enn flykabiner. Men den ble for tung når man måtte strekke seg over to seter for å helle kaffe. Håndtaket stakk så langt ut at hovedvekten ble forskjøvet bort fra hånden og ga håndleddet og armen unødvendig stor belastning.

Oppgaven med å utvikle en mer praktisk kanne ble gitt til Maria Bengtzon og Sven-Eric Juhlin i Ergonomidesign (nå Veryday). Virksomheten var en av de første som inngående undersøkte brukernes behov og brukte det som utgangspunkt for designet. SAS tok dette så langt at de til og med vurderte om det overhodet var behov for en kanne. 

 Rillet håndtak gir godt grep og minimerer belastningen på håndleddet og armen.

– Det var en stor utfordring på grunn av alle kravene som måtte oppfylles, sier Maria Bengtzon til Scandinavian Traveler. – Vekten måtte reduseres og håndtaket måtte plasseres nærmere balansepunktet. Den måtte være dryppefri og solid, den måtte tåle store temperatursvingninger, den skulle kunne stå trygt opp-ned og den måtte kunne pakkes plasseffektivt i en eske.

Bengtzon og Juhlin begynte med å eksperimentere med forskjellige håndtaksløsninger på treklosser, før de gikk over til plastmodeller og til slutt tre prototyper. To av disse manglet frittstående tut, men det ble ikke godkjent.

– Vi prøvde ut mange forskjellige tuter, forteller Bengtzon. – Tuten måtte være spiss, slik at man lett kunne stoppe hellingen og unngå drypping, men dette gjorde den samtidig mer skjør. Løsningen var å plassere et rør av rustfritt stål i enden av tuten.

Sakte, men sikkert fikk kannen sin endelige utforming. Volumet ble redusert for å få ned vekten, og håndtaket ble mer håndleddsvennlig. Ved å feste tuten nær bunnen av kannen, kunne man helle ut de siste dråpene uten at kannen trengte å skråstilles altfor mye. Ellipseformen økte rekkevidden. 

Røde hengsler for kaffe, hvite hengsler for te.  Lokket er enkelt å åpne med tommelen.

Funksjonelle krav ble viktigere enn estetikken, men de hadde likevel et visst spillerom når det gjaldt ting som hellingsvinkelen mot håndtaket og fargen. Bengtzon og Juhlin valgte en svart farge og et lokk i rustfri stål (på noen nyere modeller har kannen plastlokk). En diskret indikator på hengslene på lokket viser innholdet i kannen – rødt for kaffe og hvitt for te.

– Vi ville gi kannen et nøkternt uttrykk, noe som kunne passe til servering av drikke, sier Bengtzon.

Den nye kannen ble en så stor suksess at fagforeningene faktisk krevde at de kabinansatte skulle få bruke den. Og dette er på mange måter svaret på hvordan et ikon blir skapt. Det må være noe originalt, det må være et helhetlig konsept og kanskje viktigst av alt: det må bli godt likt. Bengtzon ler og husker en episode fra en flytur.

– Jeg var på en flyreise etter at kannen hadde kommet i bruk. Da jeg nevnte at jeg hadde vært med på å designe den, kom flyvertinnene med champagne. Det var en fantastisk følelse! 

Tekst: Anders Bergmark

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

Bestill reise

ANNONSE

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk