/\

ANNONSE

Inspirasjonen kommer fra alle steder i verden. Foto: Louise Billgert
Inspirasjonen kommer fra alle steder i verden. Foto: Louise Billgert

Folk

En dag med Ingegerd Råman

Nysgjerrig, leken og manisk besatt av kvalitet: Dette har gjort Ingegerd Råman til en av Sveriges fremste designere. Fra et beskjedent keramikkverksted utvidet hun til glass, møbler, skulpturer og deretter arkitektur. Og hennes kunstneriske reise er langt fra slutt.

Dette er Ingegerd Råman

Ingegerd Råman

Født: 1943
Familie: Gift med kunstneren og filmskaperen Claes Söderquist, en sønn
Utdanning: Keramikk på Capellagården, Konstfack College of Arts, Craft and Design og Instituto Statale d'Arte per la Ceramica i Faenza, Italia
Karriere: Designet glassartikler for Johansfors, Skruf og Orrefors. Prestisjetunge oppdrag for den svenske riksdagen og kunstneriske dekorasjoner for den svenske ambassaden i Washington DC, samt flere utenlandske samarbeidsprosjekter og oppdrag
Se arbeidene: Råmans arbeider er utstilt på Nationalmuseum i Stockholm, Victoria & Albert Museum i London og Röhsska museet i Göteborg.

Read more

For tjue år siden flyttet Ingegerd Råman og mannen hennes, filmregissøren og kunstneren Claes Söderquist, inn i en gammel skolebygning på en landevei i Österlen i Skåne i Sør-Sverige. Arkitektene Claesson Koivisto Rune bisto med renoveringen og fant det riktige minimalistiske uttrykket uten å berøve bygningen dens sjel.

Utformingen understreker bygningens romfølelse med subtile detaljer. Lyset og utsikten er de fremtredende aspektene, mer enn luksuriøse materialer eller storslåtte funksjoner. Interiøret domineres av gamle tregulv og hvite vegger.

Hit kommer de to hele året igjennom, mer for å oppleve stillheten enn for å få unna arbeid. De kommer både sammen og hver for seg.

– Noen ganger synes folk interiøret burde være mer fargerikt, sier Råman. – Jeg svarer at fargene er der: Bare se på lyset på veggene dagen igjennom. Fargen endrer seg hele tiden. 

Respekt for brukeren

To store rom fyller nesten hele første etasje – et romslig kjøkken og et luftig arbeidsrom. Det finnes ingen egentlig stue, men en samling stoppede møbler rundt komfyren fungerer som et sted der man kan slappe av. Diverse gjenstander ligger strødd ut over det store skrivebordet i arbeidsrommet: Japanske børster, en Stig Lindberg-tallerken, en hammer, et bladskjelett. Det er designskisser der også – på mellomleggspapir fra matbutikken.

– Etter hvert blir det gult og sprøtt, klar til å bli kassert, forklarer hun. – Jeg liker tanken på bare å etterlate meg nyttige ting, ikke en masse papirer.

En smal betongtrapp fører opp fra den lange gangen til overetasjen og det fredfulle soverommet. Det er ikke vanskelig å forestille seg huset som en forlengelse av de gjenstandene som Råman har skapt siden hun gikk ut av kunstskolen på slutten av 1960-tallet. Det er moderne og minimalistisk, men med respekt for tradisjonene og brukeren.

Det var ikke mange av Råmans klassekamerater som ble håndverkere eller designere: Mange ble lærere eller valgte andre yrker som ble regnet for mer sosialt bevisste.

– Jeg følte meg vel mer hjemme med 50-tallet enn 60-tallet, sier Råman. – Jeg kjøpte et atelier og begynte med keramikk, enkelt dekorerte kommersielle gjenstander. Jeg var alltid bevisst om at jeg ikke hadde valgt noen lukrativ bransje, men jeg har aldri vært nødt til å arbeide med noe annet. På et tidspunkt da det gikk bedre, la Claes og jeg ut på en lang reise. Da vi kom hjem, måtte jeg begynne forfra igjen. Det handler om å velge sitt levesett – jeg valgte et med en stor grad av frihet.
 

Glemmer seg selv på reise

Reiser har alltid tiltalt Råman.

– Jeg liker følelsen av å være våken i et nytt miljø, uten sikkerhetsnett, helt i nuet, sier hun. – Å treffe andre mennesker er så spesielt og givende når du glemmer deg selv, slik du på en måte gjør når du er på reise.

Paret har krysset USA i bil flere ganger. De har møtt våren i ørkenen i sørvest og hatt flere lengre opphold i New York, som Råman sier er yndlingsbyen deres.

– Alt oppfattes som en mulighet der, det er så livsbejaende og positivt. Energien er til å ta og føle på.

Mens hun var designer på Skruf tidlig på åttitallet designet Råman glassartikler for Bellman som ble en klassiker. Hun beskriver glassdesign som laginnsats, i motsetning til individuelt arbeid, som det hun utfører i keramikkverkstedet.

– Med glass er jeg avhengig av dyktige håndverkere. Det handler om å være fintfølende og flette sammen ulike ferdigheter. Hvert prosjekt er en utrolig morsom reise.

Ingegerd Råman elsker freden i Skåne. Foto: Louise Billgert

Glassverket Orrefors

I 14 år, frem til det ble nedlagt i 2013, arbeidet Råman ved Orrefors, Sveriges fremste glassverk. Merket lever videre, men Råman mener at mye kunnskap er gått tapt. 

– Der hadde man kontinuitet, tradisjon og fremgang, sier hun. – Selskapet burde ha konsentrert seg om kjernevirksomheten – glass og håndverk. Men Råman er likevel optimist på bransjens vegne.

– Det skjer ting blant de unge – håndverk er det nye gull. Det vokser frem et marked for kunstindustri i liten målestokk, både når det gjelder lokalt produserte arbeider og på dagens globale marked.

Råmans suksess i hjemlandet har fått større oppmerksomhet, og nå kommer det bestillinger fra hele verden.

I tillegg til svenske og skandinaviske museer har hun arbeidet på Victoria and Albert Museum i London og Stedelijk i Amsterdam, foruten i Amerika og Japan. Hun minnes et møte om et japansk designprosjekt.

– Vi satt i flere timer og diskutert ulike grader av hvithet. Man har så stor respekt for estetikk der.

Nå har hun fått det prestisjefylte oppdraget å designe et teservise for en produsent i Arita som er kjent for sin glorete Imari-porselen.

– Men serviset skal være helt ensfarget, ler hun.

For tiden arbeider Råman på en Ikea-kolleksjon i naturfiber, som produseres i Vietnam. Hennes favorittgjenstand er en pen stol inspirert av barneseter på motorsykler i Vietnam. Hun understreker betydningen av å være til stede og bli kjent med forholdene og snakke med den som utfører arbeidet.

– Du må kjenne prosessene og forstå særegenhetene før du kan se mulighetene, sier hun. – Vi har sjelden noen videre språkproblemer. Med litt øvelse kan du kommunisere ikke-verbalt og med verktøyer og materialer.

Liljevalchs utvidelse

Selv om Råman elsker freden og roen i Skåne, betrakter hun seg mer som et bymenneske. – Jeg kan ikke fungere uten menneskene, folkemengden, møtene med andre – å se og bli overrasket, sier hun.

Når hun er i Stockholm, jobber hun fra et atelier på Skeppsholmen. Rett over vannet ligger kunsthallen Liljevalchs. Sammen med arkitekten Gert Wingårdh utarbeidet Råman vinnerutkastet til den planlagte utvidelsen.

– Jeg jobber godt sammen med Gert, for han føyer til ting og jeg fjerner ting, sier hun med et smil.

Fred og stillhet er viktige elementer i Råmans liv og virke, men hun er stadig på farten. Blant prosjektene hun arbeider med er en skulpturgruppe i Växjö og en separatutstilling ved nasjonalmuseet i Stockholm neste sommer. Før det gleder hun seg også til å tilbringe litt tid ved pottemakerhjulet i atelieret sitt. Der fortsetter hun jakten på den perfekte blanding av materialer, form og funksjon. 

Tekst: Jacob Hertzell

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk