/\

ANNONSE

Foto: Eva Godager

Folk

Jakob Ingebrigtsen, den fødte løper

Med et talent som stammer fra søskenrivalisering og sterk besluttsomhet regnes han allerede som et av de største nye idrettstalentene. Dette er løperen Jakob Ingebrigtsen.

Han er 18 år gammel og går fremdeles på skolen, men Jakob Ingebrigtsen er ikke en vanlig tenåring. Den yngste av Ingebrigsten-brødrene fra Sandnes er i ferd med å bli en av de beste mellomdistanseløperne i sin generasjon, og han fronter nå en bølge av nye talenter som til og med kan overskygge berømmelsen til den populære jamaikanske løperen Usain Bolt. Brødrene Henrik (28), Filip (26) og Jakob trenes av den prisbelønte faren Gjert. Den yngre søsteren Ingrid (13) er også i ferd med å vise seg frem i sin aldersgruppe, men til mor Tones lettelse har ikke yngstemann William (5) fått løpedilla helt ennå. Jakobs storebrødre Martin og Kristoffer valgte også bort idretten.

Tidenes yngste som har løpt 1 mile på under 4 minutt
Norge satser stort på vintersport, og som vi vet er nordmenn født med ski på beina. Derfor kan vi nok kalle brødrene Ingebrigtsen utypiske. Spesielt Jakob er i ferd med å få status som litt av en nasjonalskatt. I august 2018 hadde Jakob allerede løpt en mile på under fire minutter, og nå imponerte han publikum på Olympiastadion i Berlin.

Det var her at han mindre enn et døgn etter å ha blitt den yngste løperen i EM-historien til å vinne 1500 meter, slo storebror Henrik på 5000 meter. Han var fremdeles bare 17 år, og han tok samtidig en ny europeisk rekord for utøvere under 20 år.
– Jeg hadde et ønske om å konkurrere i Berlin, men det var ikke nødvendigvis så sannsynlig, forteller Jakob når han kommer hjem fra skolen til lunsj.

– Jeg har alltid vært lillebroren som prøvde å henge med, så det som skjedde i Berlin, var veldig spesielt. Å løpe mot både Henrik og Filip i en finale var noe jeg alltid hadde drømt om. Samtidig innrømmer han at han nødig vil se løpene om igjen hvis han ikke er helt fornøyd med dem, selv om han vant.

To juniorverdensrekorder på 10 dager

Jakobs gode prestasjoner har nesten blitt en vane, og resultatene fortsetter å tikke inn. Mindre enn en uke etter etiopiske Samuel Tefera satte verdensrekord, slo Jakob ham på 1500 meter på IAAF World Indoor Tour i Düsseldorf (i februar 2019). Han forbedret sin egen 10 dager gamle juniorverdensrekord med 0,19 sekunder.

Jakob fortsatte suksessen utover sesongen. I mars fikk han gull på 3000 meter i European Indoor Championships i Glasgow, der han spurtet forbi Henrik på siste runde. I et TV-intervju vitset Jakob om at den sene starten gjorde at hadde vært oppe 16 minutter over leggetid.

Britiske Chris O’Hare – som kunne feire sølv – er bare én av konkurrentene som mener at det bare er to mulige medaljer å kjempe om når Jakob stiller til start.
– Hvis det er tilfelle, har jeg enda større tro på meg selv, sier Jakob og slenger seg i sofaen i stua hjemme.
– Slike tanker gjør at motstanderne taper allerede før løpet starter. Jo mer tid de bruker på å tenke på meg, desto mindre tid har de til å tenke på seg selv og på å gjøre ting på riktig måte.

– Alt handler om løpingen, og slik har det alltid vært for meg
Jakob går siste året på videregående, og han har ofte med seg privatlærer på utenlandsreiser. Han må likevel innrømme at han helst ville slippe.
– Alt handler om å løpe, og slik har det alltid vært for meg. Jeg ser virkelig frem til å kunne konsentrere meg fullt og helt om det.
– Det siste året har det vært tungt å motivere seg for skolen etter å ha stått opp klokken 06.30 for å ta en treningsøkt. Det er altfor tidlig for meg, smiler Jakob og må innrømme at snoozeknappen i kombinasjon med morgenløpeturen ofte har ført til forsentkomming på skolen. Etter at kjelleren i familiehjemmet ble ombygd til treningsrom med garderobe og egen hybel, har det ikke vært fullt så vanskelig å rulle ut av sengen.
– Vi vet at vi må løpe og trene hardt for å kunne løpe fort og vinne mesterskap. Jeg vet at dersom jeg ikke kommer meg opp for å trene før skolen, kan jeg ikke klare å oppnå det jeg ønsker som idrettsutøver.

‘Jeg var fire eller fem år gammel den første gangen jeg tenkte på OL, og det har hele tiden vært hovedmålet mitt’

Da Henrik og Filip var i grunnskolealder, var de ute på rulleski i et parkeringsanlegg i nærheten av huset allerede før sola hadde stått opp. Jakob, som da var tre år, fulgte ofte etter på rulleskøyter.

– Jeg husker at en lærer spurte Henrik om det virkelig var sant at han trente før skolen. Det var helt utenkelig for de fleste, forteller Jakob. – Men allerede den gangen ville vi bli best i verden.
Det virker som at selv de mest ordinære daglige aktiviteter kan brukes som en unnskyldning for å konkurrere med brødrene, og Jakob har innrømt i pressekonferanser at han nyter å slå brødrene på banen.

– Vi har alltid hatt en sterk konkurranseånd. Vi må prøve å minne oss på at det ikke har noe å si hvem som vinner treningsøkten. Men det kan være vanskelig å huske.

Både far og trener

Far Gjert har fulle dager. Med fulltidsjobb i Skandinavias største logistikkselskap og ingen tidligere erfaring med friidrett er prestasjonene hans oppsiktsvekkende. Etter å ha innhentet kunnskap via research og ved å snakke med erfarne trenere, i tillegg til å prøve ut mindre konvensjonelle treningsmetoder, har Gjert utviklet en vinneroppskrift. Men å la barna ha suksess og samtidig ha rollen som oppdrager har sine utfordringer.


– Det kan være vanskelig å finne en god balanse, men jeg prøver alltid mitt beste for å ikke blande rollen som far med rollen som Jakobs trener, forteller Gjert.

– Når vi trener, er vi vanligvis på et eller annet treningsområde, og da er jeg trener. Når vi er hjemme, prøver jeg å bare være far.

– Han er en god person å ha på din side når ting går bra, men også når det ikke går så bra, sier Jakob og beskriver farens grundige planning og forberedelser når det gjelder logistikk, reiser og trening. – Hvis du er skadet, har han allerede innen 15 minutter ringt seks leger og planlagt behandlingen.

Jakob er svært oppmerksom på hva foreldrene Gjert og Tone – som har drevet en frisørsalong i mer enn 30 år, i tillegg til det hektiske privatlivet – har gjort for at barna skal få oppfylt drømmene.

Stjerner i den norske tv-realityserie Team Ingebrigtsen

‘–Jeg har alltid vært lillebroren som prøvde å henge med, så det som skjedde i Berlin var veldig spesielt’

Ingebrigtsen-klanen har vokst med koner, kjærester og barnebarn, og de setter pris på familietid.

– Vi jobber hardt for å holde familien samlet, og vi reiser med barna eller møter dem underveis på reisene så ofte vi kan, sier Tone og peker på en vinduskarm med minner fra forskjellige byer.

– Guttene vet at det alltid er plass til dem ved middagsbordet her, og det skal alltid være nok mat, også ved impulsbesøk, fortsetter hun og avslører at hun vasket fem maskinvasker hver dag før de eldste flyttet ut.

Siden 2016 har familien vært hovedpersoner i realityserien Team Ingebrigtsen, og innspillingen av sesong tre er godt i gang. Dokudramaet har hatt opp mot én million seere, og man har blant annet vært vitne til at junior har blitt stor i Europa. Men ambisjonene til Jakob er større enn som så.

– Jeg var fire eller fem år gammel den første gangen jeg tenkte på OL, og det har hele tiden vært hovedmålet mitt, sier Jakob, og foreslår at vi tar en kjøretur til Sandnes Stadion i den gule Mercedes-Benzen som er merket med «Team Ingebrigtsen».



– Jeg kan aldri bli 100 prosent fornøyd med karrieren hvis jeg ikke vinner gull i Tokyo neste år, sier han mens han fester setebeltet og setter på en hip-hop-spilleliste. – Jeg kan vinne bra titler og få medaljer og gode resultater, men det er ikke nok. Jeg vil bli den beste løperen i verden.  Far sa alltid at jeg hadde stort potensial. Men han sa ikke bare det. Han sa at jeg kom til å bli verdensmester, og jeg var dum nok til å tro på ham. 

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

ANNONSE

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk