/\

ANNONSE

Cathrine Børter og Stephanie Sikkes.i FWSS.
Cathrine Børter og Stephanie Sikkes.i FWSS.

Foto: Tom-Egil Jensen

Livsstil

Den norske motebølgen

Det er Norges tur nå, sier de norske designerne. Nå finner du norske brands i de kuleste shoppinggatene fra London til Hongkong.

Blomster, striper, strikk og bomberjakker. Inspirasjonstavlene hos det Oslo-baserte motemerket FWSS er mildt sagt eklektisk.

Fra FWSS' sommerkolleksjon 2018. Foto: Tom-Egil Jensen–Vi lar oss inspirere av de kvinnene og det miljøet vi befinner oss i, og da spesielt Oslo-jenta, siden vi har kontorer her. Hun er både sporty og feminin, noe gjør henne interessant. Den største utfordringen er at hun trenger funksjonelle klær på grunn av klimaet. Hun er veldig praktisk og det er kanskje det som gjør henne litt annerledes enn svenskene og danskene som er litt nærmere Europa. sier designer Cathrine Børter i FWSS til Scandinavian Traveler. – Så vi forsøker å løfte henne fram og tilpasse designet hennes livsstil, ikke prøve å gjøre henne til noe annet

FWSS ble etablert i 2012 og har gjort suksess med sitt flatterende og funksjonelle design. Vel fire år etterpå var driftsinntektene på rundt 24 millioner norske kroner. Klærne kan man nå kjøpe i butikker i mange land. Nylig åpnet de sin første butikk i Oslo.

Oslo-stilen

– Den rene skandinaviske stilen har stått sterkt, men vi har truffet med vår stil. Og vi er ikke alene. Det er mye i Norge som det er verdt å følge med på nå, sier designerkollega Stephanie Sikkes.

De siste årene har de skandinaviske motemerkene som Filippa K, Acne, Ganni og By Malene Birger fått konkurranse av flere, nye norske designere.

– Det er Norges tur nå, sier designer Susanne Holzweiler, som er én av tre personer bak merket Holzweiler som nå selges på blant annet Selfridges og Liberty i London, I.T. i Hongkong og Net-a-porter.com

Sammen med sin bror Andreas Holzweiler, startet hun et agentur for flere år siden. Men så kom drømmen om å skape et eget merke. Nå har hun sammen med broren og hans kone, designer Maria Skappel Holzweiler, realisert drømmen. De fikk en pangstart med sine skjerf i kasjmir, ull og silke.

– Det er mye bra norsk design nå. Samtidig har mange blitt dyktige på bygge merkevarene.. Nå er norsk mote en business og noe folk kjøper fordi det er bra. Kanskje Norge har begynt å forstå at oljen kanskje ikke varer evig og at man må bygge flere typer bedrifter?

Holzweiler skal ifølge næringslivslivsavisen E24 ha omsatt for cirka 70 millioner norske kroner i 2017. Alt designes i Oslo av Holzweilers designteam bestående av sju personer. De satser ikke bare å treffe markedet på trender, men også på kvalitet.

– Målet vårt er at man skal kunne finne Holzweiler i framtidens vintagebutikk.

Samtidig har de flyttet deler av produksjonen fra Asia til Europa.

– Vi produserer nå i Italia, Portugal, Bulgaria og Tyrkia. Det gir mer fleksibilitet fordi vi kan produsere i mindre kvantum. Vi får mer kontroll. 


Konkurransen som styrker

Både FWSS og Holzweiler setter pris på konkurransen merkene i mellom.

– Vi er alle med på å bygge en industri og vi trekker i forskjellige tråder. Samtidig har merkene ulik identitet, sier Sikkes i FWSS.

En av konkurrentene som både FWSS og Holzweiler trekker fram er Tom Wood. De startet i 2013 med å produsere røffe smykker i sølv. De selges i 200 butikker verden over. I 2016 står de oppført med driftsinntekter på nesten 23 millioner kroner, en tredobling siden 2014. Samtidig har de lite gjeld. Gründer og designer Mona Jensen sier de har jobbet beinhardt og har truffet en nerve. Men at de og bransjen for øvrig må fortsette å jobbe.

– Vi må jobbe steinhardt fremover for å øke kjennskapen til norsk design, få et større nettverk inn mot utenlandsk retail og samtidig øke kunnskapen om produksjon. Her hjemme har vi fortsatt kunnskapshull når det gjelder deler av verdikjeden. Men på kort tid har flere dyktige designere siste årene klart å gjøre seg bemerket, og det vil forhåpentligvis gjøre Norge til et sted som også forbindes med god design og sterke merkevarer.

Tom Wood har også laget en jeanskolleksjon.

– Min mann, Morten Isachsen, har vært sju år i Levi Strauss. Kompetansen og nettverket hans innen denimproduksjon er unik og noe vi ønsket å benytte oss av. I tillegg er en del av prinsippene for design det samme. Vi er opptatte av evigvarende klassikere heller enn trendblaff, og skaper design og kolleksjoner som skal tåle tidens tann. 


Motens bunnlinje

I 2014 ble det etablert en næringsklynge, Norwegian Fashion Hub. Klyngen er en del av det offisielle programmet Norwegian Innovation Clusters, som er drevet av de offentlige foretakene SIVA, Innovasjon Norge og Forskningsrådet. 43 norske motebedrifter er tilknyttet klyngen.

– Våre bedrifter omsetter for 665 millioner kroner. Det har vært en vekst på 17 prosent fra 2015-16, sier prosjektleder Elin Kathrine Saunes i Norwegian Fashion Hub.

Journalist i Dagens Næringsliv og forfatter Jorun Sofie Fallmo Aartun ga i 2014 ut boken «Avkledd», den første kritiske analysen av den norske motebransjens utvikling og økonomiske kår. Hun er mer kritisk.

– Den norske motebransjen har de siste årene har vært i en positiv utvikling, og initiativer som Norwegian Fashion Hub har vært en viktig bidragsyter til denne profesjonaliseringen. Men det står ikke like bra til på bunnlinjen hos alle motebedriftene. Vi har fortsatt for få økonomiske vekstlokomotiver å vise til i norsk motebransje, sier Aartun.

Hun er positiv til at flere merker, som ByTimo har, har kommet seg tinn på Barneys og solgt via Gwyneth Paltrows nettsted Goop.com, men sier det likevel er noen utfordringer.
 

Trenger investorer

– Dessverre har ikke norske investorer sett potensial i næringen slik det er tradisjon for i Sverige, hvor pengesterke aktører i langt større grad ser på mote som en selvstendig kunstform og næring som skaper verdier og arbeidsplasser. Norge har ikke den samme investorkulturen som i Sverige. Motegründerne kunne trengt bedre tilgang på profesjonelle eiere, såkornkapital, venturekapital og private equity-fond.

Samtidig sier hun at ikke alle norske motebedrifter er flinke nok på netthandel og digitalisering. Forbrukerne blir stadig mer teknologisk avanserte, og setter krav til kvalitet. For å ruste opp den norske motebransjen trengs ny innsikt. 

– Vi står inne i et skifte som påvirker hvordan motebedriftene skal drive produksjon og butikk fremover. Ny teknologi og digitalisering vil avgjøre hvem som vinner markedsandeler i fremtiden. Den norske motebransjen kan ha enorme fordeler dersom den etablerer en digital verdikjede fra produkt til butikk. Samtidig gir 3D-printing muligheter som gjør at vi kan hente produksjonen hjem fra Asia.

Designerne selv er fulle av optimisme.

  –Vi ser for oss å bli større, og vi ønsker å nå ut til et større publikum. V tenker «sky is the limit»., sier designer Stephanie Sikkes i FWSS. –Samtidig er det fint å være her nå. Det er mye spennende som skjer i Oslo og Norge, ikke bare hva gjelder mote, men også innen hva kunst, kultur og arkitektur angår.

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

ANNONSE

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk