/\

ANNONSE

17. mai-feiring i Bergen. Foto: Shutterstock
17. mai-feiring i Bergen. Foto: Shutterstock

Livsstil

Hurra for 17. mai

Mens mange land sender ut sine væpnede tropper for å paradere på nasjonaldagen, sender Norge ut sine skolebarn. Det er nemlig morsomst.

Si hei til kronprins Haakon, kronprinsesse Mette-Marit og deres barn. Foto: Getty Images 

– Hurra, hurra, roper lyse stemmer i toget som marsjerer opp Karl Johans gate i Oslo under Norges nasjonaldag den 17. mai. Melketennene dingler, og noen har mistet en strikk til museflettene. Men stemningen er upåklagelig, og snart vanker is nummer åtte den dagen. Det er fest ikke bare i Oslo, men i hele landet.

Dagen feires fordi Norge fikk sin egen grunnlov 17. mai 1814, etter at nordmennene hadde gjort opprør mot den svenske regenten Carl Johan og hans forsøk på å legge Norge under Sverige. Derfor kalles 17. mai også grunnlovsdagen. Grunnloven ble vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll den 16. mai og datert og undertegnet av presidentskapet dagen etter. 17. mai er derfor en offentlig høytidsdag og flaggdag. Men det skulle ta flere år før 17. mai tok den formen dagen har i dag.

Norge var i union med Sverige, og svenskekongen så på en norsk nasjonaldag som en provokasjon, sier professor i historie, Knut Dørum ved Universitetet i Agder. – Men på 1820-tallet økte oppslutningen om 17. mai, og svenskekongen måtte gjøre retrett. De første feiringene var ikke organiserte, men man tok på seg festantrekkene, drakk brennevin og ropte.

I 1870 arrangerte forfatter Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910) et tog i Christiania (som Oslo het den gangen). – Han mobiliserte 1200 gutter til å flagge og gå i parade gjennom gatene i Christiania. Dette vakte stor oppsikt og skapte presedens. Jentene ble invitert med først i 1889.

Norge er det eneste landet i verden som arrangerer barnetog på nasjonaldagen. Foto: Shutterstock

Norge er det eneste land i verden som arrangerer barnetog på nasjonaldagen.

– I de fleste land i verden er det de militære styrkene som marsjerer på nasjonaldagen. Men Norge viser med barnetogene at man står for fred, toleranse og kjærlighet. Det er en fin tradisjon, sier Dørum. 

En annen viktig ingrediens på denne dagen er 17. mai-talen. En av dem som har grepet om denne spesielle taleformen, er skoleelev Remine Birkeland Kind (15) fra Stavanger. Hun vant en talekonkurranse for få år siden.

– Du bør fortelle om Norges historie og hvorfor du feirer dagen. Du bør bringe opp hvorfor det er fint å bo her og at vi bør være takknemlig for det, sier Birkeland Kind. – Vi har stor grunn for å være glade for det. Her kan alle si hva de mener, og man blir ikke nedvurdert eller straffet av myndighetene av den grunn. Alle får utdannelse, og det er ikke så stor forskjell mellom folk. 

I tillegg bør talen ha noen morsomme elementer, og den må framføres med en viss bravur.

– God talebruk og pauser er viktig når du leser talen. Jeg øvde hjemme i stua før jeg holdt talen.

I talen snakket hun om alle forberedelsene og godteriet alle barn forbinder med festdagen, men også om viktige ting, som for eksempel debatten om det skal være lov å gå med andre lands flagg i 17. mai-toget. Remine sa i sin tale at Norge ikke må være så pripne at man ikke tåler andre lands flagg på selveste nasjonaldagen.

Russetog er et populært innslag. Men russen irriterer også. Foto: Getty Images

Et innslag som både morer og forarger befolkningen, er russefeiringen. Russefeiringen er en markering av fullført videregående skole og at eleven nå er kvalifisert for høyere utdanning. Russen kjennes igjen med sine røde og blå kjeledresser. Rødt signaliserer at du har avsluttet studiespesialiseringslinjen, den blå at du har tatt handel- og kontorfag. Feiringen starter offisielt den 1. mai og kulminerer 17. mai, da det mange steder er russetog med morsomme innslag. Feiringen er ifølge snl.no en gammel akademisk tradisjon med røtter fra middelalderen, eleven skal ved et ritual tas opp ved universitetet. Men mange tror ikke at feiringen har noen røtter i det hele tatt. Det er ikke akkurat lindete og madeleinekaker som nytes. Tvert imot, etter store mengder alkohol må noen bæres hjem fra de store konsertarenaene i Stavanger og på Tryvann i Oslo. I Norge er det god skikk blant voksne å mene at russen oppfører seg verre enn de selv gjorde, men det kan se ut som det er et snev av sannhet i klagene. 

– Russen er alltid litt verre enn russen var året før. Man må gjøre noe som ikke er gjort før, ellers blir det sett på som et nederlag, sa professor i sosialantropologi, Allan Sande (1960-2016), til VG. 

Mange feirer 17. mai med champagne. Foto: merethe/Foap/Visitnorway

Hans doktorgradsavhandling dreide seg om den norske russefeiringen som overgangsritutal. og han opplevde selv at russen har pakket inn huset hans i resirkulert toalettpapir.

Men hva gjør man ellers på Norges bursdag?

– Det første jeg gjør, er å møte venninner. Så går vi i barnetoget sammen. Det er en tradisjon. Deretter går vi hjem og spiser med venner. Vi griller i bakgården hvis det er fint vær og har det kjekt. Slik blir det i år også. I fjor fikk jeg bunad i konfirmasjonsgave, og den skal jeg bruke i år. Det blir fint, sier Birkeland Kind.

Og så roper man selvsagt «hurra, hurra» til man blir hese. 

Tekst:  Inga Ragnhild Holst

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

ANNONSE

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk