/\

ANNONSE

Foto: Dan Kullberg
Foto: Dan Kullberg

Livsstil

Prøv speedhiking Mount Blanc

Det er mye å se i Alpene. Hvis du vil tilbakelegge større avstander og se mer, er derfor speedhiking – en mellomting mellom fjellvandring og terrengløping – et utmerket alternativ. Fredrik Ölmqvist tok seg en kjapp tur på stiene rundt Mont Blanc.

Stien fra Argentière i Frankrike går gjennom skogen opp mot den bratte fjellsiden. Humlene surrer. Lårmusklene er sure, og fotograf  Dan forteller meg at jeg ikke er alene om å merke det. Vannflaskene våre blir dessuten stadig lettere.

Noen klatrere sitter og drikker kaffe på en spiss, loddrett klippeformasjon langs stien, som fortsetter med loddrette jernstiger.

Plutselig lander det et steinras på stien nedenfor oss. Det er blitt utløst av klatrere lenger oppe i fjellet. Det kunne gått alvorlig galt.

En fjellgeit balanserer stolt på en stein, så nær at vi nesten kan klappe den. De lange hornene gjør imidlertid at vi velger å ikke prøve. Under oss virker det som om fjellet går innover. Det gjelder å holde hodet kaldt og ikke miste fotfestet på den 20 cm brede fjellhyllen som utgjør stien. Så kommer regnet og vinden. En stor steinblokk gir oss litt beskyttelse, men kulden trenger seg inn under huden. Det er på tide å få blodsirkulasjonen i gang igjen. 

Løpe i himmelen

Foto: Dan Kullberg

Himmelen klarner, og stien ned mot La Flégère er utrolig vakker med Mont Blanc-massivet i bakgrunnen. Dette er belønningen for alt slitet på veien oppover. Det er ren løpelykke. I Chamonix-dalen er det folksomt på stiene. I likhet med oss har mange løpeutstyr, med gåstaver og lette løpesekker. Jo mindre du bærer på, jo lettere er det å nyte fjellene. Det er filosofien bak speedhiking.

Og de som ønsker en litt mer ekstrem variant, kan prøve skyrunning – fjelløping i over 2 000 meters høyde, med en stigning på 30 % eller mer. Svenske Emelie Forsberg, som bor i Chamonix, er verdensmester i skyrunning. Hun løper rundt i fjellene så ofte hun kan.

 – Jeg elsker å løpe med en liten ryggsekk som bare inneholder et klesskift, en matpakke og et kredittkort, slik at jeg kan ta inn på en av de mange fjellstuene i området. Frihetsfølelsen du får når du kan ta deg lett frem i løpesko og med liten sekk, er fantastisk.

Øl etter tur

Fra La Flégère følger vi den høye og mer teknisk krevende stien til Col de Brevent. Lettbeinte franske pensjonister trasker ubekymret på den smale stien langs stupet. Utsikten er fantastisk, nærmest himmelsk. Vi møter også glade studenter og et par speedhikere på stien. Den siste strekningen føles en smule luftig, men vannflaskene våre har vært tomme lenge. Løpeturen nedover fra toppen til dalen er på 1 500 høydemeter og får det til å svi godt i lårmusklene. Vi passerer en fullastet vandrer på vei oppover. Han grynter og stønner under den tunge oppakningen.
 

Vi avslutter turen med en velfortjent øl på torget i Chamonix, ved siden av den berømte statuen av de første som nådde toppen av Mont Blanc: dr. Paccard og en jeger ved navn Balmat. Året var 1786, og det markerte begynnelsen på fjellklatringens gullalder. Termometeret viser 28 °C. Både klatrere, vandrere, løpere og spaserende turister nyter sensommervarmen. Dagen avsluttes som vanlig med at Aiguilles Rouges-fjellene farges røde. 

Tekst: Fredrik Ölmqvist

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

Bestill reise

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk