/\

ANNONSE

I 2016 importerte Japan 34 000 tonn norsk laks.
I 2016 importerte Japan 34 000 tonn norsk laks.

Livsstil

Slik ble norsk laks en rå suksess i Japan

For mer enn 20 år siden spiste ikke folk i Japan rå laks. Men noen lyse hoder i Norge klarte å overtale japanerne til å prøve. I dag er den norske sushilaksen et globalt fenomen.

Fakta om norsk laks 

 

  •  I 1980 solgte Norge to tonn laks til Japan.
  • ​ I 2016 solgte Norge 34 000 tonn laks til Japan.
  •  Cirka 50 prosent av den norsken laksen spises rå.
  •  Kinas laksekonsum forventes å øke fra til 200 000 tonn i 2018 og 80 prosent av denne forventes å spises rå. 

Kilde: Implement Consulting Group, Norsk sjømatråd

Read more

Når du bestiller assortert sushi i en vanlig japansk restaurant, vil du sannsynligvis bli servert en liten trefjøl der 10–12 stykker fisk er arrangert på ris. Du får gjerne tunfisk, makrell, blekksprut, blekksprut, kråkebolle og laks. Prøver du kråkebolle, blir nok dine japanske venner imponert. Så skal du se på dine japanske venner når de spiser laks og (late som) du er like imponert. Hvorfor? Vel, selv om japanerne har spist rå fisk i århundrer, ville ikke laks ha vært med i utvalget for 20 år siden. Men i dag kan du som regel få laks på nesten alle sushi-tallerkener, både i Japan og andre steder. Japanerne har ikke vært vant til å spiste rå laks fordi man trodde at lokalt fanget laks (stillehavslaks) inneholdt parasitter, og den ble regnet for altfor mager fisk til å serveres som sushi. Japanerne spiste laksen kokt og gravet, men aldri rå At laksen har havnet på japanske restauranttallerkener, skyldes en kombinasjon av strategisk analyse, optimistisk galskap og smart teknologi.

Fiskeriminister Per Sandberg  og Gunvar Lenhard Wie  i Norsk sjømatråd i Tokyo. Foto: Norsk sjømatråd.

–  På 1960- og 70-tallet satte en rekke norske entreprenører i gang med fiskeoppdrett. Det store gjennombruddet kom med at man lyktes med å oppdrette laks i mærer i sjøen. Utover 1970-tallet økte veksten i produksjonen raskt.  En økende forsknings- og utviklingsinnsats bidro til at man fikk mer kunnskap og fant løsninger på flere av de tidligere utfordringene. På 70- og tidlig 80-tall hadde man også lite sykdom. Oppdrettsnæringa vokste som følge av suksess på flere fronter og vi fikk en produksjon av laks som var så stor at den kunne gå til eksport, sier professor Jahn Petter Johnsen ved Norges fiskerihøgskole til Scandinavian Traveler

‘Japan er det mest kresne markedet i verden.’

Norge eksporterte på den tiden blant annet reker og sild til Japan. Var det mulig at japanerne ville ha norsk laks også? En delegasjon bestående av daværende fiskeriminister Thor Listau og representanter fra myndigheter, forskning og næringsliv satte seg på et fly til Tokyo for å undersøke dette i 1985, forteller Bjørn Eirik Olsen.  Han har blant annet jobbet som markedsforsker og fiskeriutsending ved den norske ambassaden i Tokyo.

– Da delegasjonen kom til Japan fikk de smake rå laks på den norske ambassaden. Daværende ambassadør Håkon Freihow hadde tidligere tenkt at det kunne være morsomt å forsøke den norske laksen til sushi, og han hadde fått positive tilbakemeldinger fra japanske gjester som fikk prøve denne uvanlige kombinasjonen. Da den norske delegasjonen fikk smake rå laks for første gang, grein de på nesen, men de motsette seg ikke tanken om at det kunne være en framtid i dette. Året etter, i 1986, kom Prosjekt Japan i gang, sier Olsen som fikk jobb i dette prosjektet.

 – Sammen med Hiroshi Niwa, som ledet Norges Eksportråd ved ambassaden i Tokyo, utviklet vi en strategi for å få norsk laks inn i dette høyt betalende segmentet. Det som var nytt var at vi drev grundig markedsanalyse. Vi fikk tilgang til statistikk om markedet og kunne gjøre analyse på trender og forbrukerpreferanser på detaljnivå. Denne innsikten la grunnlaget for markedsføringsprosjektet. 

Fiskemarkedet i Tokyo.

Deretter brettet de opp ermene og gjøv løs på Japan.  Å gå via japanske importører var fånyttes, fordi de syntes fisken hadde feil farge, fasong og lukt. I stedet kontaktet Prosjekt Japan chefene. Én av dem var TV-kokken Yutaka Ishinabe, også kjent som Iron Chef. Tanken var at dersom fagfolk av Iron Chefs kaliber, snakket positivt om laksen, kunne det være med å påvirke folks persepsjon.

 – Det tok nesten ti år å få aksept blant de konservative – og i utgangspunktet svært negative – salgsleddene i det japanske markedet.   

De optimistiske fiskeeksportørene skulle også få drahjelp av økonomiske og kulturelle endringer i Japan. Nå vet vi at var en boble, men på den tiden syntes det å markere fremveksten av Japan som verdens sterkeste økonomi. Bobleårene ble preget av et iøynefallende forbruk, inkludert japanske investorer som tok en 51 prosent eierandel i Rockefeller Center i New York (846 millioner dollar) og kjøpte (alle) Van Goghs Solsikker (36,6 millioner dollar). Spisevanene endret seg også dramatisk. I stedet for å ta med en matboks med grillet fisk, syltede grønnsaker og ris på jobb, begynte lønnstakere å spise ute på restauranter, og ofte spiste de sushi. Samtidig sank produksjonen i japanske fiskerier. Landet ble på kort tid forvandlet fra sjømateksportør til importør. I 2016 importerte Japan 34 000 tonn laks til en verdi av 274 millioner euro, ifølge Norges sjømatråd.

Det tar ikke mer enn 35 timer fra fisken dras opp av vannet til den er i Japan. Foto: Norsk sjømatråd

Én av sjømatprodusenten som har vært med på det store lakseeventyret er Lerøy som i dag eksporterer opp mot 10 000 tonn laks til Japan.

– Vi var en av de første som satset på det japanske markedet. Allerede tidlig i 1995 etablerte vi direkterute til Tokyo for å få laksen raskest mulig frem til markedet. I dag tar det ikke mer enn 35 timer fra hav til laksen er levert i Japan. Japan er det mest kresne markedet i verden, og ferskhet og kvalitet er avgjørende, sier konserndirektør Henning Kolbjørn Beltestad i Lerøy.

Den ferske Seafood Study 2017: Insights and Outlook Seafood Consumption in Japan utgitt av Norsk sjømatråd viser nemlig at japanske forbrukere er meget sofistikerte. Mens den franske forbruker kan vurdere 6,2 fiskesorter når de er ute og handler til middag, vil den gjennomsnittlige japanske forbruker vurdere 8,3 sorter.

Lerøy har sammen med sine strategiske kunder i Japan utviklet et eget produkt for det japanske markedet, Aurora Salmon.

– Det er et høykvalitetsprodukt som er produsert Troms og Finnmark. Fisken vokser saktere og har et høyere fettinnhold enn annen laks, sier Beltestad.

Fisken er perfekt sashimiprodukt. Som fisken for øvrig. Chef Ishinabe sier at den norske laksen er velegnet både rå og varmebehandlet.

– Den har høyere fettinnhold enn japansk laks og gir en myk følelse og mer smak i munnen. Den har høy kvalitet og kan brukes til alt.

Men det mest oppsiktsvekkende med laksens suksess i Japan, er at det skulle bli en global megatrend. Sushiens historie starter i Tang-dynastiet i Kina 500 år f.Kr. da man konsverte rå fisk ved å lagre den i ris og i Edo-perioden (1603 – 1868) begynte man i Tokyo å spise sushi slik man kjenner den i dag, kommer det fram av en artikkel som det norske matforskningsinstituttet Nofima har publisert.

Lerøys anlegg i Nord-Norge.

Japanske immigranter tok sushien sin med seg til USA. I dag spiser vi sushi fra Tokyo til Trondheim – og alle småsteder mellom de to byene. Da Japan ble en økonomisk stormakt på 1970-tallet økte interessen for landets gastronomi og sushien spredte seg over hele verden. Bare i Norge ble det konsumert sushi for nesten 85,9 millioner euro i 2014. Sushi assosieres med høy kvalitet og sunnhet. Og overalt får du altså den japanske retten servert med norsk laks. Norske havbruk eksporterte laks til utrolige 150 land. Om sushien er japansk, så bør du sende en takk til Norge neste gang du sitter klar med nyvinningen laksenigir. Men lakseeventyret er ikke over.

– I 2016 og så langt i 2017 har USA og mange asiatiske markeder vært vekstmarkeder for norsk laks, sier analytiker Morten Lindrupsen i Norsk sjømatråd.

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

ANNONSE

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk