/\

ANNONSE

Utsikt over Sørenga i Oslo. Foto: Eve Images
Utsikt over Sørenga i Oslo. Foto: Eve Images

Livsstil

Sørenga, Oslos nye bydel

– Her skal boligbydelen ligge, sa Oslos politikere og planleggere en gang tidlig på 2000-tallet og peilet seg inn på Oslos slitne og forblåste containerhavn. Kunne det bli bra?

Fra byggeplass til folkevandring

– Det er mange som ikke har trodd noe særlig på et splitter nytt byområde her på Sørengautstikkeren, men det gjelder å stole på magefølelsen, sier Elisabeth Toth, gründer og eier av kaffekjeden Evita til Scandinavian Traveler.

Hun satset med filial nummer tre ytterst på Sørenga i 2012 i Oslo. Da var området en eneste byggeplass. 
Elisabeth Toth er innehaver av kaffebaren Evita. Hun flyttet tidlig inn på Sørenga. Foto: Einar Aslaksen

 – Jeg var tidlig ute. Kanskje for tidlig. I flere år har det bare så vidt gått rundt. Men da jeg hørte om hva som var på gang fikk jeg nærmest et kall. Det har jeg holdt meg til, også på de grå og stille dagene, som det tross alt har vært mange av. Jeg har vært overbevist om at dette blir Oslos nye Aker brygge, men at det handler om tid og om venting..

Hva har du ventet på?

– At ting skulle bli ferdig, sier Toth. – Boligblokkene og uterommene. Og på at Oslofolk skulle våkne og få øynene opp for hvor fint det er.

Nå kan hun smile. Etter at byens politikere åpnet Havnepromenaden, selve «limet» i Fjordbysatsingen i juni i fjor, og like etterpå ønsket velkommen til et flunka nytt sjøbad med strand og badebrygger sa det pang og menneskene strømmer til. Sosiale medier er fulle av oppdateringer som: # Sørenga #Oslove

Hurtigvoksende hovedstad

Sørengautstikkeren strekker seg godt ut i fjorden i Bjørvikaområdet og inngår i Oslos fjordbysatsing. Hovedstaden er blant de raskest voksende i Europa, et faktum som har skjerpet planleggerne og eiendomsutviklerne for alvor og ført til flere nye bydeler langs sjøfronten og andre steder.

– Det har vært en stor jobb å utvikle et så unikt område, sier Espen Pay. – Transformasjonen er historisk.

Pay har arbeidet med prosjektet fra 2004. Først som rådgiver for Oslo havnevesens datterselskap HAV Eiendom, deretter som daglig leder i Sørenga Utvikling. Sistnevnte kjøpte Sørenga fra Oslo Havn KF for 940 millioner, som var prisrekord den gang.

Ambisjonen for Sørenga har først og fremst vært å skape et godt og trygt boligområde. Nitti prosent boliger, ti prosent til bygging næring, rekreasjon og offentlige rom. Tanken var at Sørenga, med beliggenhet litt ut fra sentrum, skulle være roligere enn de andre satsingsområdene i Bjørvika.

– En god stund lurte vi på hvilket konsept vi skulle gå for, sier Pay. – Vi måtte finne ut hvordan det skulle bli best å bo der, men også skape en attraksjon og en destinasjon. 

Apartment buildings in Sørenga. Photo: Einar Aslaksen

Arkitekturkonkurranse

Det ble innkalt til arkitektkonkurranse der oppgaven gikk ut på å skissere et samfunn der det skulle være godt å bo og bra å besøke. Rundt 50 forslag ble levert. 

Illustrasjon: Visco

Fakta om Sørenga

Totale investeringer: Cirka 5 milliarder kroner
Antall leiligheter: 746
Antall arbeidsplasser: Cirka 200
Ferdigstilt: Ved utgangen av 2016
Priser: Nominert til Cityprisen, som deles ut av Norsk Eiendom, en bransjeforening for Norges ledende eiendomsselskaper

Read more

– Vi valgte en løsning med kvartalsstruktur og en sentral park. Fire kontorer gikk videre og fikk utforme to kvartaler hver: LPO, Jarmund/Vigsnæs arkitekter, arkitektkontoret Kari Nissen Brodtkorb og MAD arkitekter. Arkitektene fikk stort spillerom, men har måttet forholde seg til to aspekter spesielt: Havnepromenaden og bruken av samme type teglstein i fasadene.

– Dette har skapt harmoni og helhet, sier Pay.

Ikke alle stemmer i. Noen hevder arkitekturen er massiv og monoton. At teglsteinen er for lys. Eller tvert imot, for mørk. Det har også blitt sagt at Sørenga kunne ha ligget hvor som helst i verden og mangler særpreg. Noen føler at kvartaler og byrom er plassert feil i forhold til lys og vindforhold og at Sørenga blir en «soveby» om vinteren, fordi 750 leiligheter ikke kan sikre nok liv.

Trass i slike innvendinger karakteriseres utbyggingen som effektiv. Offentlige krangler om høyder, volum og utforming har uteblitt. Framdriften har vært god. En skole er under planlegging, to barnehager er ferdigstilt, og prosjektet har fått drahjelp fra vellykkede kortsiktige satsinger. Alt dette har skjedd på i underkant av ti år, en meget kort tid når det er snakk om byutvikling. 

En ny by i byen

– I planen var vi konkrete og tydelige på elementer og kvaliteter som er viktige for fellesskapet, sier byplansjef og direktør Ellen S. de Vibe  i plan- og bygningsetaten i Oslo kommune. – Rause allmenninger, Havnepromenade, badetilbud og parkene ved Kongsbakken, samt området ved Operaen som skal opparbeides framover. Utbyggingsformelen, med en enkelt ansvarlig utbygger, har fungert. Det er viktig at deltakerne i prosesser viser gjensidig respekt for hverandres roller. Det opplever jeg at vi har fått til, også med god støtte fra rådhuset. 
Foto: Einar Aslaksen

Bård Folke Fredriksen, tidligere byråd for byutvikling, viser til hvordan Fjordby-visjonen blir virkelig. Ved å kombinere boliger, restauranter og kafeer, kultur og opplevelser har Fjordbyen blitt en ny by i byen, sier han.

– De rekordhøye besøkstallene på sjøbadet viser at befolkningen setter pris på tilgjengelig strandlinje.

Han tror ikke området risikerer å bli for søvnig.

– Når nye sentrumsbydeler skal utvikles, er det viktig at det også utvikles torg og sosiale møteplasser, sier Fredriksen.

Gateplanet må ha  publikumsrettede tjenester som handel, kultur og servering for å sikre liv og gode bomiljøer. I Bjørvika og på Sørenga har kommunen bevisst regulert kaifronten til offentlig areal for å sikre allmennhetens tilgang, påpeker han.

De Vibe sykler stadig innom Sørenga fra jobb og fryder seg over det hun ser på sjøbadet. – Jeg hører polsk, engelsk, nordnorsk og svensk, sier hun. Jeg ser barnefamilier, ungdom og godt voksne mennesker som meg selv. Jeg er glad for at vi satte av et såpass stort område til vannpark.

Dyre leiligheter

Selv om det syder og klinger på mange språk, innvendes det at Sørenga er eksklusiv. 100 000 kroner per kvadratmeter er prisen man må regne med for en leilighet vendt mot fjorden. På samme tid vokser Oslo raskt. Men forskere advarer mot utfordringer knyttet til levekår og inntektsforskjeller. Er fjordbyutvikling for rike og veletablerte forsvarlig politikk?

– Oslo kommune legger til rette for at det kan bygges et variert utvalg boliger i alle deler av byen, sier Fredriksen. Havnepromenaden og sjøbadet er rause offentlige arealer som hele byen kan nyte godt av. Fredriksen minner om at det også bygges andre steder i byen, blant annet på Hovin, der næringsområder skal transformeres til boliger og oppimot 30 000 nye leiligheter.

Førsteamanuensis Erling Dokk Holm ved Norges Markedshøgskole, sier at vi står i fare for å skape en delt by. Han forteller om eiendomsutviklere og eiendomsmeglere som vet nøyaktig hva kjøpesterke kunder på boligmarkedet vil ha, og at utviklerne bygger deretter. Grå teglsteinsfasader på Sørenga er ikke tilfeldig valgt. Inspirasjonen kommer blant annet fra Ullevål Hageby, landets mest ettertraktede boligområde.

– I ettertid kan vi kanskje si at fjordbyprosjektene, de vi ser her hjemme og de vi kjenner godt fra andre steder, virker homogene og glatte. Øremerket for et visst kjøpersegment. Men vi har selv vært med å etterspørre denne typen boligbyområder. Sørenga er det vi vil ha, sier Erling Dokk Holm.

Sørenga strekker seg utover i fjorden. Foto: Einar Aslaksen

Sommer og vinter er som dag og natt

Det finnes mye god arkitektur som ikke nødvendigvis er så overraskende eller variert, sier Holm.

– Jeg synes forestillingen om det varierte kan være litt forkludrende. Tenk på gode områder som Torshov, Frogner og Grünerløkka. Der er bygårdene og kvartalene forholdsvis like.

Hvordan går det med fjordbydelene på vinterstid, når vi ikke vil vindsurfe eller padle i kajakk?

– Det går ikke. Det kommer ikke til å være så mye liv på Sørenga når sommeren er over. Byliv er væravhengig. Det synes jeg er greit.

Ytterst på Sørengautstikkeren serverer Elisabeth Toth mer kaffe til gjestene. Ikke bare driver hun esspressobar i den nye bydelen. Hun bor der også. Kjøpte først én leilighet som hun akkurat har solgt. Nå flytter hun straks inn i en større.

– Her er det sommer og vinter, og de to er som natt og dag, sier hun. – Det gjelder å tenke strategisk og bygge seg opp en buffer i de gode periodene. For meg handler dette om mye mer enn en kafé. Jeg vil være med på å skape nye steder og liker tanken om at på Sørenga, der var jeg først. 

Tekst: Helle Benedicte Berg Foto: Einar Aslaksen

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk