/\

ANNONSE

Foto: Anna Hugosson

Reisemål

Å beseire Kebnekaise

Tror du at bare erfarne klatrere kan nå toppen av et fjell? Da må du tro om igjen. Fem mødre fra Stockholm bestemte seg for å droppe byhelgen og heller satse på et ekte eventyr: å nå toppen av Sveriges høyeste fjell, Kebnekaise.

7.37 Reisen til Lappland

Foto: Anna Hugosson

Etter en SAS-flygning fra Stockholm til Kiruna i det svenske landskapet Lappland, etterfulgt av en 45 minutter lang busstur med Nikkalouktaexpress, er du på Nikkaloukta Fjällstation. Dette er porten til Sveriges høyeste fjell, Kebnekaise, samt inngangen til landets mest berømte tursti, Kungsleden, som går mellom Abisko og Hemavan. Det er her veien slutter og eventyret virkelig begynner. Vi er 150 km nord for polarsirkelen, og landskapet foran oss er spektakulært.

Med mindre du er så ivrig at du bare vil starte, kan du ta en tidlig lunsj før turen. Rettene med lokal fisk, elg og rein på menyen vil ikke skuffe.

.

12.00 Vandring til basecamp

Midt på dagen, og vi er i gang. Etter 4 km med lett terreng kommer vi til Enoks restaurant og båten som tar oss over vannet Ladtjojavri, slik at turen opp Vistasdalen forkortes med 6 km. Hvis du er i virkelig god form, kan du gå 19 km til Kebnekaise Fjällstation. Hvis du derimot vil spare føttene til den største utfordringen, selve fjelltoppen, kan du betale SEK 350 for å få en 20 minutters båttur over vannet. Hvis du kommer i juni eller juli, kan du nyte midnattssolen og endeløse dager der solen aldri går ned.Nyt utsikten over innsjøen Ladtjojavri. Deretter må du velge om du vil ta båten over vannet eller gå 19 kilometer til Kebnekaise Fjällstation. Foto: Anna Hugosson

Kl. 18.00 Det første målet er nådd!

Å komme til Kebnekaise Fjällstation i skumringen er som å komme over en oase i ørkenen. Vi tar en varm dusj og en rask badstue før vi akkurat rekker det obligatoriske møtet for alle klatrere som har bestilt en guidet tur via östra leden dagen etter.

20.00 Obligatorisk møte

Kebnekaise ble besteget første gang i 1883 av franskmannen Charles Rabot. Seks år senere ble 17-årige Alfred Björling den første svensken som nådde toppen. Isbreen vi må gå over på vei opp, er oppkalt etter ham.

Guiden Johan er ikke en som pynter på ting. – Hvis du sinker gruppen, sender vi deg tilbake. Hvis du ikke har ordentlig regnutstyr, sender vi deg tilbake. Og når vi har passert Storbacken, er det ikke lenger mulig å gå tilbake, så da må du gjennomføre turen uansett hva som skjer.

Foto: Anna Hugosson

Jeg er nok ikke den eneste i rommet som begynner å angre på at vi har meldt oss på denne turen.

– Været i fjellet kan endre seg svært raskt. Dere må være forberedt på regn, snø og sterk vind i kombinasjon med dårlig sikt, fortsetter Johan før han gir oss en rask demonstrasjon av hvordan vi skal bruke isbroddene og klatreutstyret.

Nå er sommerfuglene i magen i fri flukt. Vi er oppe til sent på kveld for å gjøre hjemmeleksen vår med å forberede utstyret og lære oss å bruke isbroddene.

Kl. 5.30 Vekking!

Spenningen i gangene og på badet er til å ta og føle på. Vi gjør oss klare i stillhet, og klokken 05.55 venter en lang rekke fjellklatrere kledd i merinoull på at frokosten skal starte, og vi kjenner lukten av nybakt brød. I henhold til instruksjonene pakker vi med oss ekstra brødskiver samt suppe og egg til lunsj.

7.10 Avreise

En klar, blå himmel og solskinn hjelper på humøret, men vi er likevel en rimelig stille gruppe som følger stien etter guiden Johan. Fire timers søvn før vi bestiger vårt første fjell, som til overmål er landets høyeste, er ikke en ideell start. Den første halvtimen går lett, selv om det er noe steinete. Så starter stigningen. Eller det vi tror på dette tidspunktet kan kalles en «stigning».

7.28 Så går det oppover

På vei opp stopper vi for å fylle vann i den kalde fjellbekken. Kunsten er å fylle flasken uten å falle uti. Foto: Anna Hugosson

Storbacken truer, og dette er den mest krevende delen av hele stien. Vi går oppover den svingete stien i 25 minutter og hviler i 5 minutter. Det gjentas flere ganger.

Jeg frigjør meg til slutt fra ryggsekken og finner vannflasken når Johan plutselig kunngjør: – Ett minutt til vi går. Jeg prøver å få i meg noen nøtter og rosiner for å holde energinivået oppe, før jeg må skynde meg for å holde følge med gruppen. Hadde han ikke mast på oss, ville vi fremdeles vandret rundt på fjellet.

8.30 Krysser elven

Vi vader over Jökelbäcken, og heldigvis er vannivået så lavt at ingen blir gjennomvåte. Foran oss venter det bratte og storsteinete fjellandskapet som er så utsatt for det barske været og de sterke vindene. Langt unna på horisonten får vi vårt første glimt av de snødekte toppene.

Utsikten er fantastisk. Hver gang vi tar en femminutters pause, snur jeg meg for å se hvor langt vi har gått – og hvor langt unna målet fremdeles er!

9.30 Et skiftende landskap

Kebnekaise har en utfordrende stigning, og hvert år skjer det ulykker. Det er 1400 meters høydeforskjell å kare seg opp – og ned igjen – og östra leden tar 10–12 timer. Vi har langt igjen.

Landskapet endrerseg på nytt, og plutselig ser vi en storsteinete dal foran oss.

– God fart er trygghet i fjellet, forteller guiden Johan og prøver å få opp farten på oss når vi klatrer, hopper og krabber over alle hindringene som vi nå har både foran og bak oss.

10:44 Endelig ved Björlings isbre

Til slutt når vi Björlings isbre. Den sommeraktige følelsen vi hadde nede i dalen i morges, er for lengst borte, og vi skynder oss å finne dunjakkene. Vi har kommet til en annen verden, et vinterlandskap omgitt av snødekte fjell. Kebnekaisemassivet har mange isbreer, blant annet Kebnepakteglaciären, Isfallsglaciären, Storglaciären og Rabots glaciär.

 Isbroddene og tauet er en god trygghet når vi krysser Björlings isbre. Foto: Anna Hugosson

Vi tar en kjapp dopause og får oss en kaffe og en energibar. Breen ser ut som et flatt, snødekt jorde. Det er ikke mye som røper at en 225 meter dyp isklump, som dekker et område på 1,6 kvadratkilometer, venter oss. Isbroddene festes og vi stiller oss opp på rekke langs tauet som binder oss sammen. De få bresprekkene er små, og siden gruppen vår er så stor, forsikrer Johan oss om at det er trygt. Hvis én av oss skulle falle ned i en sprekk, vil vekten av de andre holde vedkommende oppe. Betryggende, men tanken på å falle ned i en bresprekk er uansett lite fristende

11.03 Veggen

Vi er knyttet sammen som en rekke elefanter som holder hverandres hale. Vi går ett skritt om gangen i et rolig tempo som er sakte nok til at jeg rekker å ta noen bilder og spise litt sjokolade underveis. Sjokolade er hovednæringen min i dag. Men jeg lurer svært på hvordan vi skal klatre rett opp den vertikale veggen av is og stein som vi stadig kommer nærmere.

Foto: Anna Hugosson

12.20 Klatringen

Den sørlige toppen på 2111 meter over havet er Sveriges høyeste. Foto: Anna Hugosson

Nevnte jeg at jeg har høydeskrekk? Etter en dødsulykke her i 2002 har sikkerheten blitt forbedret, og jeg kjenner meg overraskende trygg når vi fester oss til klatrestien med tauene. Klatringen jeg har gruet meg til i månedsvis, er enklere enn forventet.

13.00 Sidste etape

Vi krabber over kanten og ser toppen for første gang. Den er snødekket og mindre enn forventet. Vi har nådd det høyeste punktet på massivet, på Vargryggen, som går fra den sørlige til den nordlige toppen av Kebnepakte, 1990 meter over havet. Vi har nå nådd 1800 meter over havet. Fra her er terrenget mot toppen ganske lett, sammenlignet med det vi nettopp har vært gjennom, men vi begynner å kjenne det i beina. Her møtes den vestlige og østlige stien, og vi ser flere klatrere. De som kommer nedover, smiler og heier på oss. De som går oppover, er merkbart mindre muntre.

13.27 Toppen er nådd!

Den sørlige toppen er et smalt og isete steinplatå. På den isete skavlen gjelder det å være svært forsiktige – folk har tidligere sklidd og falt ned på begge sider. Toppen skal være på 2111 meter, men på grunn av en rekordvarm sommer har breen på den sørlige toppen smeltet så mye at den nordlige toppen (som er Sveriges høyeste punkt når vi ser bort fra snø) i august var den høyeste toppen. Takket være nylige snøfall har den sørlige toppen nok en gang tatt tilbake tittelen som det høyeste punktet.

Kl. 13.27 når vi toppen. I klarvær kan man se så mye som 10 % av Sverige herfra. Dessverre er mesteparten av utsikten i dag skjult av skyer, men det er likevel en stor opplevelse. Vi klarte det! Jeg er overveldet av en primitiv følelse av å ha oppnådd noe. Mennesket mot fjellet, og mennesket vant!

Vi klarte det, vi nådde toppen av Kebnekaise! Toppen av Sveriges høyeste fjell kjentes som toppen av verden. Foto: Anna Hugosson

18.07 Vi klarte det!

Foto: Anna HugossonRundt klokken 18.00 snubler vi inn på fjellstasjonen igjen, og vi kjenner oss som andre mennesker enn dem som forlot stasjonen om morgenen. Vi overlevde, og vi har stått på toppen av fjellet. Vi fortjener i høyeste grad et glass prosecco! Den andre belønningen er en treretters middag på restauranten. Bare synd vi er for trøtte til å drikke opp vinglasset!

10.00 Dagen derpå

Vi er svært glade for at vi bestilte en ekstra dag på hytta. Vi hadde lørdagen som backup i tilfelle fredagens tur ble avlyst på grunn av været (det hender visst rett som det er). Nå som vi allerede har nådd målet, er lørdagen ren ferie. Vi sover lenge, nyter en lang frokost uten sommerfugler i magen eller stressende tanker om at vi må pakke og komme oss av gårde. I stedet tar vi oss tid til å strekke ut og tar deretter en tur for å innta lunsjen med utsikt over det fargerike landskapet. Om kvelden går vi i badstuen før vi går løs på nok en treretters i restauranten.

 Det var lurt å ta den 8 minutter lange helikopterturen tilbake til Nikkaloukta dagen etter turen. Det syntes i hvert fall føttene mine.  Foto: Anna Hugosson

20.30 Klar for å fly hjem

Det er tid til en siste kaffe med utsikt før helikopteret henter oss. Vi bruker åtte minutter i lufta for å komme oss tilbake til Nikkaloukta – i motsetning til seks timer til fots. Det er spesielt å se landskapet fra lufta. Etter hvert som fjellstasjonen blir mindre og mindre, lover jeg meg at jeg skal tilbake. Men neste gang skal jeg utfordre tenåringene mine til å ta turen sammen med meg.

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

ANNONSE

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk