/\

ANNONSE

Foto: Mark Earthy

Reisemål

Utforsk Brixton

Brixton har jobbet hardt for å forbedre sitt frynsete rykte. Fra å være et område som nesten ingen besøkte for 40 år siden, har det i dag blitt et populært reisemål for hipstere og tilreisende fra hele verden.

Undergrunnsbanen rumler inn på stasjonen i Brixton, og ut kommer hundre mennesker med en misjon. Menn med solbriller og fargerike skjorter henger utenfor Brixton Road og hilser venner velkommen med bjørneklemmer, og kvinner i turbaner slentrer rundt en gatemusikant som spiller elektropop. Mandag morgen er like travel som fredag kveld på Pop Brixton, en gammel parkeringsplass med containere med gatemat og livemusikk. Brixton er siste stasjon på undergrunnskartet, men det er langt fra noe utkantstrøk.

– After you, my dear, sier en mann i løs dress og vifter meg forbi med stokken på Ferndale Road. – Jeg er ikke så spretten lenger. Jeg smiler til ham før han går inn på postkontoret ved siden av en 100 år gammel forretningsbygning som i dag har gjenoppstått med kontorer, kafeer og en platebutikk. Når jeg titter inn vinduet i den italienske gatematrestauranten, kommenterer en tilfeldig forbipasserende riktig påkledning av en baby. Hun peker over veien og sier: – den moren burde kledd barnet bedre!

Glem alt du har hørt om reserverte London-boere. Det gjelder i hvert fall ikke her..

David Bowie på en murad vägg, Tunstal Road.

Så snart du setter føttene på betongen i Brixton, kjenner du deg som en del av nabolaget. Jeg vet i alle fall at David Bowie-fans har det på den måten. De besøker Tunstall Road for å ta bilder av seg selv foran veggmaleriet av Bowie før de går videre for å se Fetty Wap på Brixton Academy, den tidligere kinoen der Bowies mor jobbet som billettkontrollør. Alt er lov i Brixton, og det er det som er så sjarmerende.

Om dagen er det travelt i de uavhengige butikkene i Electric Avenue, som var Londons første handlegate med elektrisk gatelys. 

Under krigen ble gatene bombet. Middelklassen flyktet, og afrokaribiske immigranter overtok. Med billige boliger og arbeidsformidling i Coldharbour Lane utviklet Brixton noen afrokaribiske vibber som man fremdeles kan merke. I dag er de fine viktorianske detaljene langs Electric Avenue borte, og butikkene har satt ut fargerike afrikanske stoffer, vestindiske jordbruksprodukter, hair extensions og topper med jamaicanske farger.

 

Innendørs under jernbanebuegangene blir markedet enda mer mangfoldig.

– Det er en fantastisk miks, forteller Zac Monro, som har bodd lenge i Brixton og har et arkitekturfirma på Effra Road. – Det er et sjelden sted, og absolutt typisk for Brixton.

Den glassdekkede basaren måtte nesten vike for luksusleiligheter for noen år siden, men innbyggerne protesterte. De private utviklerne beholdt de gamle karibiske, columbianske og vietnamesiske butikkene og fikk i tillegg noen nye. Zac snakker med de irakiske eierne av Nour Cash & Carry, der hyllene er fulle av tamarind, aloe og flere titalls varianter av dadler. Vi går videre mellom osteselgere og fiskeboder før vi spiser på en thaikafe, der man aner et hint av hasj mellom alle duftene. – Det er dette som er Brixton, sier Zac

– Hvis du hadde hatt en slik idé her for 20 år siden, hadde du fått en stein gjennom vinduet, sier han.

– Muligheten for flere kulturer å leve sammen.

I Brixton Village, en overbygd arkade i Atlantic Road, ser vi spor av en nyere utvikling som følge av hipster-invasjonen – minimalistiske gallerier, bokhandler og kaffebrennerier. Selv om ikke alle de fastboende er like begeistret for arkaden, skryter Monro av «småprodusentene», som Brixton Brewery og Honest Burgers – nye bedrifter som har hatt en stor vekst – og Champagne + Fromage, en sjarmerende importør av franske delikatesser.

– Hvis du hadde hatt en slik idé her for 20 år siden, hadde du fått en stein gjennom vinduet, sier han

Utenfor på Coldharbour Lane pågår det bygging på tomten til Ovalhouse Theatre, inkludert de kreative atelierene som Zac har designet ut fra en kondemnert villa. Ved siden av ligger det enorme boligkomplekset Barrier Block som en betongkloss. Zac husker området som en «krigssone», et sosialt eksperiment som feilet til og med før de beryktede Brixton-opptøyene i 1981.

– Samtidig var det en utrolig rik og spennende kultur, med husokkupasjoner og ravepartyer, sier han og legger til at en nylansering av Ovalhouse med en direktør fra Brixton kjennes veldig riktig.

 

Når jeg senere kommer til Effra Social, en tidligere herreklubb, blir jeg ønsket velkommen som en gammel venn av en mann som står og drikker i døråpningen. Etter dette ble det visst litt mye Coldharbour Lager på meg, men det betyr vel bare at jeg kjente meg som hjemme. 

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk