/\

ANNONSE

Foto: Clément Morin

Reisemål

Catania, oppstandelsens by

Mens Roma alltid vil være Den evige by, er Catania, utfordreren på Sicilia, helt klart oppstandelsens by.

Det er tidlig fredag morgen, og solen skinner over den vakre domkirken Basilica Cattedrale Sant'Agata (Sankta Agatha-domkirken), som ligger på Catanias’ sentrale Piazza del Duomo. Det er ikke akkurat noe sjeldent syn her, siden Catania har flere timer med solskinn enn noe annet sted i Europa, i snitt 2500 timer i året, nesten sju timer om dagen. Selv på en høstdag som dette, er det rundt 26 °C på kveldstid, og på en solsvidd sommerdag kan temperaturene komme opp i 40 grader.

Ettersom morgenen skrider frem, våkner Piazza del Duomo til liv. En turist er uvanlig tidlig oppe, og lokalbefolkningen er på vei til morgenbønn og jobb. Unge og gamle på mopeder, for ikke å snakke om baristaene på Caffé del Duomo, som energisk sørger for at gjestene får en god start på dagen. «Un cappuccino, prego.»

For Catanias mange fiskebåter begynner den nye dagen egentlig mye tidligere, før skumring. Fangsten deres ankommer La Pescheria, det livlige og rustne fiskemarkedet på Via Pardo, rett rundt hjørnet for Piazza del Duomo. Ustanselig, fra tidlig om morgenen og frem til lunsj, er luften full av lyder. Rop og skrik, prating og pruting over det enorme utvalget av fisk i disken fra det rundhåndede spiskammeret som er Det joniske hav. Her er alle sosiale med stor S. En av fiskehandlerne tilbyr generøst smaksprøver fra sitt utvalg av delikatesser og viser oss sin lokale favorittoppskrift, uttrykt på sin spesielle blanding av siciliansk og engelsk: Babyansjos stekt i olivenolje med egg og hvitløk, og det hele toppet med «friiish prezzemolo. Comprende?» «Si, si, comprende, fresh parsley.»

Det sedvanlige solskinnet er én ting. I tillegg er det noe spesielt fristende ved en solrik morgen i Catania, enten du slapper av på solsiden av Piazza del Duomo eller handler i skyggen på markedet. Sicilias nest største by med 300 000 innbyggere ble først kolonisert av grekerne, og så av romerne, over en periode på 1100 år. Fjellet Etna, Europas høyeste og mest aktive vulkan, vokter over øya. Den hardnakkede byen har blitt rammet av flere ødeleggende jordskjelv. I 1693 ble den nesten utslettet av et dommedagsaktig vulkanutbrudd.

Det er ingen tilfeldighet at Catania omfavner det symbolske ved oppstandelsen. Mange av byens bygninger ble gjenoppreist med lavastein som ble fraktet med utbruddet. Samtidig begynte lokale bønder å dyrke marken over store områder, blant annet vindruer, i den nye fruktbare jorden som ble så rik på mineraler fra den vulkanske asken, noe som er en stor fordel for vindyrking. Tradisjonen de startet, har fortsatt og blitt videreutviklet. Ikke overraskende er det mange bugnende vingårder rundt Etna i dag. Og alle er de kjent for å lage god vin.

I enden av hovedgaten i Catania, Via Etna, troner den fortsatt aktive og mektige vulkanen 3 300 meter opp i lufta, men det er ingen i dagens moderne Catania som lar seg skremme av den. Selv om den globale oppvarmingen kan øke faren for utbrudd i årene fremover.

– Etna er ikke noen trussel folk går rundt og tenker på i dag. Eksperter væpnet til tennene med teknologisk utstyr overvåker vulkanen og dens bevegelser hver dag. Det kom noen små skjelv forrige uke, men ikke noe spesielt, forklarer Eduardo, en sorgløs middelaldrende mann fra Catania.

Catanias bysymbol, eller kanskje heller landemerke, er en elefant som nok betraktes som en lykkebringer som beskytter mot utbrudd fra Etna. Den er legemliggjort i U Liotru, også kalt Fontana Dell’Elefante, en steinstatue som har valget seg på en obelisk på Piazza del Duomo. Der har den stått siden gjenoppbyggingen av den ødelagte bykjernen.

Katedralen selv er oppkalt etter Agatha, en ung jomfru som ble slått i hjel av romerne i 251 e.Kr. fordi hun uttrykte sin urokkelige tro på Gud. Etterpå ble hun kanonisert og er nå Catanias beskytter.

 

The U Liotru elephant is a local landmark in the city. Photo: Clément Morin.

– For mange av de troende er hun et viktig symbol for byen og byens historie, men det finnes også ikke-troende i Catania. Og det finnes mange forskjellige livssyn og andre symboler, forteller en ikke-katolsk innbygger som vi møter på Porta Garibaldi i slutten av den lange Via Garibaldi. På toppen av porten reiser en føniks seg fra asken og gjennomgår sin oppstandelse, noe mange i Catania betrakter som et mer sannferdig landemerke enn den litt kuriøse U Liotru-elefanten.

Det er heller ikke noen tilfeldighet at Catanias vennskapsby er Phoenix i Arizona.

Selvsagt finnes det nok av slitne bygninger i gatene rundt Porta Garibaldi som tar motet fra enhver assosiasjon til konseptet oppstandelse. – Det er sant, bekrefter en dansk innflytter. – Men du skulle ha sett Catania for ti år siden. Det var mye verre da.

Men Catania er, om ikke livlig og full av vitalitet, en travel storby som er preget av en her og nå-holdning. På Via Monsignor Ventimiglia, den lange innfartsveien, sitter utålmodige catanianere i bilene sine, tuter i hornene i de kroniske trafikkorkene på sin vei til et eller annet sted, mens mopeder kjører slalåm gjennom trafikken.

Likevel kan du også fornemme vennligheten og gjestfriheten; denne byen har ennå ikke blitt overfalt av turisthordene, som kystbyene Taormina og Syracuse. Det er ingen hindring at catanianerne ofte har fattige engelskkunnskaper, det er bare en utfordring som kan løses med smil, gestikulasjoner, mimikk og enkle, universale ord. Du føler deg mer enn velkommen i de mange barene og restaurantene. Her får du en virkelig god miks av avslappet landsens liv og hektisk verdensborgerånd. Utenlandske gjester er ikke noe nytt fenomen i Catania på Sicilia.

– Først ble vi invadert av grekerne, så romerne, så du kan vel egentlig beskrive oss som ... Bastarder, sier Eduardo, en siciliansk sjel med et altfor beskjedent smil. Men han legger til at det også er interne forskjeller mellom sicilianerne. Han maler et historisk bilde av Catanias historiske rivalisering med øyas største by, Palermo, nordvest på øya. – En gang flyttet regjeringen fra Catania til Palermo. Og det ser ut til at resultatet av det er at catanianerne betrakter seg selv som flittige, hardtarbeidende forretningsfolk, mens innbyggerne i Palermo stort sett jobber innenfor offentlig administrasjon. Det er dem catanianerne betaler skatten sin til.

Eduardo jobber i oljeindustrien og har reist verden rundt. Faktisk anser han seg selv for å være en verdensborger, mer humanist av natur enn religiøs og han snakker plettfritt engelsk. Han er også en vaskekte catanianer, med familierøtter som strekker seg helt tilbake til det 19. århundret. Og som catanianer er Eduardo en bærer av oppstandelsesgenet.

– Tidligere bodde jeg her i byen. Så flyttet jeg ut på landet, men nå er jeg tilbake her og det føles helt riktig, sier han før han rusler den korte veien hjem for å legge fisken han har kjøpt, i kjøleskapet.

Livet går bra, ikke bare for Eduardo, men også for sønnen, som er en anerkjent kjøkkensjef, og for andre unge mennesker i byen. I noen historiske bygninger får unge catanianske studenter ny kunnskap og innsikt. Det snart 600 år gamle benediktinerklosteret på Piazza Dante Alighieri, en skatt av en bygning fra senbarokken, befinner seg på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv, huser det humanistiske fakultetet ved Universitetet i Catania. I enden av en fløy i bygningen, ligger en stor stein av størknet svart lava rett på utsiden av vinduene.

– Den glødende strømmen av smeltet lava stanset akkurat her i 1693, forklarer en lokal historieentusiast. Og legger til at byens befolkning reagerte med å legge tykke og dryppende våte tepper på utsiden av bymurene.

Kanskje gudstroen deres ble styrket den dagen.

Interior courtyard of the faculty of Chemistry.

Blant de mange bygningene som ble skadet i Catania i 1693 var den elegante Villa Cerami, som ble kjøpt av en adelsmann etter utbruddet. Han pusset den opp og innredet det med barokke møbler. I dag huser villaen universitetets juridiske fakultet (som har en spesiell gjenklang på det historisk mafiainfiserte Sicilia). I den smale hagen på utsiden av hovedinngangen ser du ofte flittige studenter med nesene dypt nede i bøkene i undervisningstiden. Men så snart dagen er over, samler de seg i nærheten på trappene i Via Crociferi og i barene langs gaten.

– I motsetning til Palermo er Catania mye travlere og har et mer hektisk nattliv, kanskje det er fordi det italienske fastlandet ligger nærmere, eller kanskje det er fordi det bor flere studenter her, skriver en siciliansk reiseblogger.

Eller som en ung kvinne fra Catania sier det: – Jeg er kjempeforelsket i Catania og gatene her.

Det er ikke overraskende. I de mange varme kveldene om våren, sommeren og høsten, samles studenter og deres likesinnede i gatene på utsiden av de mange små barene og fortauskafeene. De spiller gitar og synger sammen og en følelse av kjærlighet, eller i det minste av vennskap, fyller luften.

Men ikke denne fredagskvelden. Himmelen åpner seg etter et brutalt tordenvær. Og studenter og elever har blitt sendt hjem fra universiteter og skoler. Det viser seg å være en klok beslutning. I løpet av få minutter forvandler det nærmest subtropiske og piskende regnet bykjernen, med fiskemarkedet og andre markeder i nærheten, til et oversvømt kaos. Nesten alle løper inn og stuer seg sammen på kafeene og restaurantene, mens robuste paraplyselgere med fulle varelagre popper opp på alle kanter og selger unna.

Forvandlingen fra 26° C og sol til 60 mm med tropisk regnskyll er en kontrast som tar pusten fra deg. Men vi er i Catania, der det er nok av våte dager om høsten, selv om husmannssommeren ofte varer til et godt stykke ut i november. Og så? Noen hustrige vintermåneder før den tidlige våren kommer, og så venter en lang og solrik sommer med ubarmhjertig varme og opptil 27 grader i havet. Kommer klimaendringene til å ramme Catania kanskje enda hardere enn i 1693? Det er et mulig scenario i ikke så altfor fjern fremtid. Et annet er det at oppstandelsens by med sine tilpasningsdyktige innbyggere vil overvinne alle utfordringer og fortsatt leve opp til sitt rykte som et urokkelig og sjarmerende fokuspunkt på østsiden av Sicilia.

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk